Hei! Hils på Nina... Denne dukken er barndommen min summert inn i en leke.... Hun fikk jeg hos mamma, hun er like gammel som meg og har fulgt meg overalt. De siste årene har hun stått hjemme hos mormor, er hun som har strikket bunaden til Nina. Etter begravelsen til pappa var jeg hos mormor å hentet Nina og den gamle gyngestolen min. Nå står Nina i stua og ser på meg:)For annledningen har hun på seg ny stikkede strømper som har fått ny eier i Narvik. Min kusine har blitt mamma for første gang og jeg sendte henne noen klær og disse snurresokkene. Strikket i Oda, samme teknikk som pulsvarmerene fra i går.
De er god og lang, når opp til bleien vil jeg tro.. gode strømper som kommer til å vokse med lille jenta i lang tid.
2 kommentarer:
Så herlig med sånne dukker som har så mange minner knyttet til seg. Fine sokker og de blir sikkert kusinen din glad for.
takk... hun ble kjempefornøyd
Legg inn en kommentar