Begravelsen

Pappa kunne ikke valgt en vakrere dag. I tromsø var den iskaldt, himmelen var rosa og den var vindstille. Mamma og min mann Tore var sammen med meg, og de var en uvurderlig støtte for meg!



Stunden i kirken var fin, vakker og beinhard. Jeg leste et dikt... Da jeg begynte å lese begynte jeg også å gråte. Mine to storebrødre kom opp til meg, hvisket i øret mitt at de skulle være her for meg og holdt meg "oppe" slik at jeg fikk gjennomført diktet. Mamma sier vi søsken hentet fram urkraften i oss...

Pappa, ser du stjernene fra der du er?
Ser du samme månen som jeg ser?
Ser du jeg gråter for eg har deg kjær?
Vet du hvor mye du er savnet?

Er du kald, eller har du det godt nå?
Er du redd, kanskje er du ensom og savner oss?
Kjære pappa har du kjærlighet med deg på ferden?

Kjempet du mye for du reiste fra oss?
Fikk du med deg alt du trengte?
Fikk du omsorg og lykke, fikk du kjærlighet nok?
Kjenner du at vi lengte?

Hører du oss pappa? Når tankene mine frem?
Har du det fint i ditt nye hjem?
Er du omsvøpt i varme, glede og fred?

Ditt navn er blitt et tomrom, men du fyller mitt hjerte.
Kjære pappa jeg vet vi treffes igjen.
Takk for den tiden du var min pappa,
Takk for alle minner….For alt jeg aldri vil glemme.

Jeg var selv med å bærte kisten og sank den ned i bakken. Dette var veldig tungt på alle måter, men for meg en veldig riktig måte å si farvell med pappa. Det er så mye jeg skulle ha sakt til han, men jeg vet at selv om jeg hadde hatt all verdens tid hadde jeg aldri fått sakt alt jeg vil si uansett!

Vi fikk tatt bilde av oss 4 som var i begravelsen, lille Tina bor egentlig i Etiopia. Vi var alle hos farmor og farfar for en mimrekveld paa godt og vondt....