tirsdag 14. august 2012

Mitt navn er Fibromyalgi.

Hei!


Mitt navn er Fibromyalgi.

Jeg er en usynlig kronisk sykdom. Og jeg er nå blitt din følgesvenn for resten av livet. Andre rundt deg kan ikke se eller høre meg, men DIN kropp kan kjenne meg. Jeg kan angripe deg hvor, når og hvordan jeg vil. Jeg kan tilføre deg voldsom smerte eller om jeg er i godt humør, tilføre deg verking over alt.



Jeg husker godt når du og Energi løp omkring og hadde det morsomt sammen. Jeg tok Energien fra deg og ga deg Utmattelse i stedet.

Forsøk å ha det morsomt nå! Jeg tok til og med God Søvn fra deg og ga deg Fibrotåke i bytte.



Jeg kan få deg til å dirre innvendig, eller få deg til å fryse eller svette mens alle andre har det behagelig. Har du planlagt noe eller ser frem mot en spennende dag, så kan jeg også ta det fra deg.



Du ba ikke om å få meg. Av ulike årsaker valgte jeg deg. Kanskje var det viruset som du aldri ble fri fra eller den bilulykken eller kanskje år med ydmykelse og traumer? Hva som helst, jeg er her for å bli.



Jeg hører at du vil gå til lege som skal gjøre deg fri fra meg. Jeg ler så jeg hikster.

Forsøk du bare! Du kommer til å måtte gå til mange, mange leger før du finner en som kan hjelpe deg på en effektiv måte. Du vil bli ordinert smertedempende medisin, sovetabletter, energipiller og vil bli fortalt at du lider av angst eller depresjon. Du vil bli anbefalt å prøve TNS, bli massert og fortalt at om du sover og mosjonerer regelmessig kommer jeg til å forsvinne, tenke positivt, blir fornærmet og oppmuntret til å "rette deg opp". VERST AV ALT, aldri å bli tatt på alvor når du klager til legen om hvordan du føler deg, hvor utmattende livet er hver eneste dag. Din familie, dine venner og dine arbeidskollegaer vil alle lytte til deg helt til de blir lei av å høre om hvordan jeg får deg til å føle det og hvilken utmattende sykdom jeg er. En del av dem kommer til og si slik som "å du har bare en dårlig dag!" eller "ja, ja, husk på at du ikke kan gjøre det samme som for 20 år siden!" uten at de har hørt det du faktisk sa for 20 dager siden. En del kommer sikkert til å prate bak ryggen din, mens du langsomt føler at du mister din verdighet i ditt forsøk på å få dem til å forstå. Spesielt når du er midt i en samtale med et "normalt" menneske og du har glemt hva det var du skulle si......



Til avslutning (jeg hadde håpet at jeg kunne holde denne delen hemmelig, men regner med at du allerede har forstått det). Den eneste plassen hvor du kan få noen støtte eller forståelse, ang. meg, er sammen med ANDRE MENNESKER MED FIBROMYALGI.



Ærbødigst

Din Usynlige, Kroniske Sykdom.

2 kommentarer:

Mourie sa...

Sender over en klem, er ikke bare-bare dette livet!

Vera sa...

Hei-hei! Sjekk ut bloggen min eller her ;) Du er en av vinnere :) http://www.tøybleier.no/forum/showthread.php?20482-And-the-winners-are......